VIL STYRKE KONKURRANSEEVNEN TIL NORSKE VERFT

NTNU har inngått et forpliktende samarbeid med Digitread om et forskningsprosjekt hvor formålet er å gjøre norsk skipsbygging mer konkurransedyktig internasjonalt.

Forskningsprosjektet ved NTNU retter seg spesielt mot design og produksjon av aluminiumsfartøy.
– Hvis vi skal produsere denne typen fartøy i Norge og klare å bli konkurransedyktige globalt med et norsk kostnadsnivå, er vi helt avhengige av å automatisere prosessene. Det betyr for eksempel å benytte robotsveising, forklarer Olav Egeland som er professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU.
Sveising av aluminium er langt mer krevende enn sveising av stål, og mens bilindustrien har arbeidet med robotisering av denne typen produksjon lenge, har ikke det samme skjedd i skipsindustrien.
– Bilindustrien kjennetegnes av at de produserer svært mange like enheter av hvert produkt. Derfor kan de bruke mye ressurser på å lage automatiserte prosesser for å produsere en liten detalj. I skipsbygging derimot er seriene små, og det vanligste er at det bare skal produseres ett skip av hver type. Denne utfordringen gjør at vi må finne langt mer effektive måter å spesifisere hvordan robotene skal utføre sveisingen, fortsetter han.

OLAV EGELAND
Professor ved Institutt for maskinteknikk
og produksjon ved NTNU

TERJE RØLVÅG
Professor ved Institutt for maskinteknikk
og produksjon ved NTNU

Standardiserte basisløsninger
Hydro, som er en av de største partnerne i dette prosjektet, har et stort utvalg av standardiserte skipspaneler. Disse panelene kan dimensjoneres etter behov og sveises sammen til ulike skrog. Hydro har også laget en konfigurator som ligger på nettet og denne skal integreres i CAD-systemet.
– Da vil båtkonstruktører raskt kunne skreddersy Hydro paneler basert på parametriserte CAD modeller og DNV GL regler, samt spesifisere hvordan platene skal plasseres og sveises sammen til komplette skrog, sier Terje Rølvåg som også er professor ved det samme instituttet på NTNU.
Professorene påpeker at det er mange problemstillinger knyttet til dette, problemstillinger som blant annet dreier seg om hvordan skipene må designes og produseres for å få riktig vekt, styrke og stabilitet.
– Å få ned produksjonskostnadene er helt avgjørende siden skipsindustrien er svært konkurranseutsatt. Ved å benytte de prefabrikkerte panelene fra Hydro får vi en rasjonell og regelbasert måte å bygge skrog på, og da slipper vi å starte på nytt hver gang. Vi forsker også på metoder for forming av krummede paneler med integrerte stivere.

Et kompetanseprosjekt for næringslivet
Prosjektet er et såkalt “Kompetanseprosjekt for næringslivet” (KPN) hvor Norges Forskningsråd er en stor bidragsyter. Formålet med denne typen prosjekter er å bidra til næringsrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer. Slike prosjekter er begrunnet ut fra identifiserte behov for ny kunnskap hos norske bedrifter. Prosjektet har en finansiell ramme på cirka 18 millioner kroner som finansieres med 80 prosent av Norges Forskningsråd og 20 prosent fra partnerne som deltar fra næringslivet.

En naturlig samarbeidspartner
Digitread har både personell og software som dekker hele utviklingsløpet innen automatisert skipsdesign, derfor var de en naturlig samarbeidspartner for NTNU i dette prosjektet. Systemene fra Digitread benyttes forøvrig også i CAD-undervisningen på NTNU Institutt for maskinteknikk og produksjon (MTP) i dag.

Viktig for norsk skipsindustri
– Det overordnede målet for prosjektet vårt er å bidra til å ta skipsproduksjon tilbake til Norge. Denne måten å tenke på bør ikke bare gjelde for dem som produserer større fartøy, men også blant dem som produserer mindre båter. Mange produsenter av småbåter sliter økonomisk, og mye av årsaken ligger i at de ikke samarbeider om skrogene. Det smarteste hadde vært om de standardiserte et utvalg med ulike skrog og heller laget sine egne varianter basert på disse. Før hadde vi 18 motorprodusenter i Norge. I dag er det bare en igjen grunnet stor konkurranse og manglende samarbeid. Norske båtprodusenter sliter av de samme årsakene, og derfor er dette prosjektet så viktig, konkluderer Rølvåg.

Prosjektet starter til sommeren, skal vare i fire år og være ledd i utdanningen av fire PhD-studenter og flere masterstudenter ved NTNU.

PUBLISHED: January 31st 2019